Høyreekstremisme i Norge

De høyreekstreme miljøene i Norge har endret seg mye de siste tiårene. Tidligere var de høyreekstreme først og fremst rasistiske ungdomsgjenger og organiserte nynazister. Det var enklere å se hvem de var fordi mange barberte hodet, brukte høyreekstreme symboler på klær og hadde tatoveringer med slike symboler. Disse miljøene var særlig fremtredende på 1990-tallet.

En mann står i dress med en mikrofon foran seg. En vakt står bak han. En mann i dommerkappe står i bakgrunnen. Interiøret er i tre. Bilde er i svart og hvit.
Rettssaken mot 20 år gamle Petter Kristian Kyvik som erkjente å ha kastet bomber mot kongeterrassen og 1. mai-toget i 1979. Kyvik var nynazist og medlem av Norsk Front

Av: Julie Ræstad Owe, 22. juli-senteret

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

I dag kommer trusselen fra det ekstreme høyre først og fremst fra enkeltaktører som deltar i høyreekstreme fellesskap på nettfora. Her frontes forskjellige verdensbilder, visjoner og metoder som skal tas i bruk for å nå ulike mål. Et mulig hovedskille er forskjellen mellom de som ønsker «rene» etnostater og vil innføre dette gjennom deportasjon av andre folkegrupper, og de som forsøker å skape kaos i samfunnet med mål om total ødeleggelse og opprettelsen av en ny samfunnsorden.

Høyreekstremismen på nett er et globalt fenomen hvor brukere kommuniserer og inspirerer hverandre på tvers av landegrenser. I mars 2019 utførte australieren Brenton Tarrant et terrorangrep mot to moskéer i Christchurch, New Zealand der han drepte 51 mennesker. I august 2019 drepte Philip Manshaus sin adopterte stesøster, før han gikk til angrep på al Noor-moskeen i Bærum og avfyrte skudd. Han ble overmannet av to medlemmer i moskéen før han rakk å drepe flere. Både Tarrant og Manshaus var inspirert av Breiviks tankegods.

Et annet fenomen som pekes på som en mulig trussel i Norge, men som foreløpig har hatt mer innflytelse i andre deler av Europa, er identitærbevegelsen. Bevegelsen har særlig fått innflytelse i Frankrike og Italia, og er nært beslektet med den amerikanske alt-right bevegelsen. Disse gruppene tar til orde for en etnonasjonalisme, altså at etniske grupper og kulturer skal holdes atskilt, slik vi kjenner det fra Apartheid-regimet i Sør-Afrika og segregasjonspolitikken i USA. Talspersonene for gruppene er ofte både antifeministiske og antimoderne.

Dette er løst sammensatte bevegelser som tilstreber et mer sofistikert, velutdannet uttrykk og ofte er opptatt av å skille seg fra høyreekstremistiske fenomener som nazisme og antisemittisme. De har likevel ofte bånd til denne typen grupper, slik man har sett i USA der forbindelsen mellom alt-right og Ku Klux Klan har fått betydelig oppmerksomhet. De identitære opptrer ofte som bakspillere og søker politisk innflytelse gjennom å spre sine forestillinger, snarere enn å søke reell politisk makt.

Kilder

Bjørgo, T. (Red.) (2018) Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier. Politihøgskolen, Oslo. 

Klungtveit, H. S. (2020, 16. mai) Terror-romaner, 8chan og norske nynazister: Dette vet politiet om Manshaus’ aktivitet på nettet, Filter Nyheter. 

Velkommen til 22. juli-senterets nye nettside!

Nettstedet vårt er helt nytt og vi jobber fortsatt med å forbedre det. Dersom du finner feil eller opplever noe ved siden som ikke funker som det skal, vennligst kontakt oss på post@22julisenteret.no. Takk for hjelpen!