Hva vet vi om de berørte etter 22. juli?

De berørte etter 22. juli 2011 er en sammensatt gruppe med ulike behov. De overlevende og etterlatte kommer fra hele landet, og noen har også tilhørighet utenfor Norges grenser. De ble påvirket og berørt av terrorangrepet på forskjellige måter, og trenger derfor ulik oppfølging. Hvis vi legger til grunn at hver av de 77 drepte har ti etterlatte, er det til sammen rundt 770 etterlatte etter terrorangrepet 22. juli.

Av Stine Furan, 22. juli-senteret.

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

I Regjeringskvartalet ble åtte mennesker drept. Mens ni mennesker ble livstruende eller alvorlig skadd, og mange flere ble påført fysiske skader og psykiske lidelser. Samtidig hadde over 3000 personer arbeidsplass i Regjeringskvartalet, og var på denne måten et mål for terroren selv om de ikke var tilstede under angrepet. På Utøya ble til sammen 69 mennesker drept – mange av dem svært unge. Ytterligere 33 personer ble påført livstruende eller alvorlige skuddskader. Da angrepet startet var det 564 personer på øya, og de fleste av disse var medlemmer i AUF. Det var også mange frivillige hjelpere både i Regjeringskvartalet og på Utøya, og disse satte sine egne liv i fare for å hjelpe andre.

Arbeidet med hjelp og oppføling

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble ulike direkte traumeutsatte grupper identifisert, og det ble lagt en plan om hvordan man skulle følge dem opp. Det ble raskt tydelig for myndighetene at de trengte forskjellig hjelp, og dette resulterte i at det ble utviklet en todelt modell. Det var ønskelig å ha en handlingsorientert tilnærming med en aktiv og imøtekommende oppfølging av de berørte. De som ble rammet av terrorangrepet på Utøya, ble møtt av hjemkommunene sin. Mens for de som var på arbeidsplassen sin i Regjeringskvartalet under angrepet, ble tatt vare på i bedriftshelsetjenesten. For personer som var tilstede i Regjeringskvartalet, men som ikke jobbet der, var kommunene et viktig hjelpeapparat. Det samme gjaldt for enkelte etterlatte som mistet sine familiemedlemmer i bombeangrepet.

Undersøkelser om de berørte

Helsedirektoratet bestemte at det skulle gjennomføres studier om etterlatte etter terrorangrepet 22.juli 2011. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som utvikler kunnskap og informasjon om disse temaene, fikk oppdraget med å undersøke reaksjoner hos overlevende og deres foreldre etter terrorangrepet på Utøya. «Utøyastudien» kartla også fysiske og psykiske helseplager, mestring og sosial fungering hos denne gruppen. Resultatene var sprikende, og det viste at de berørte er en variert og mangfoldig gruppe, og at de har ulike behov. Samtidig viste studien at det har vært varierende oppføling, og at noen ikke har fått tilstrekkelig hjelp. Senere undersøkte også NKVTS hvordan ansatte i Regjeringskvartalet ble berørt av bombeangrepet 22. juli 2011. Det ble gjennomført tre datainnsamlinger i perioden 2012-2014, og det ble gjennomført intervjuer om reaksjoner etter angrepet. Dessuten ble det innhentet informasjon om legemeldt sykefravær og diagnosebruk fra NAV og SSB i tiden før og etter terrorangrepet.

Senter for krisepsykologi tilhører Universitetet i Bergen (UiB) og har et nasjonalt oppdrag om å forske på og utdanne om temaer slik som beredskap, traumer, sorg og alvorlig kroppslig sykdommer. Kompetansesenteret har tidligere studert følgene for etterlatte etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Denne studien så på berørtes forløp av sorg- og traumereaksjoner, og hvordan de fungerte i arbeid og sosialt liv over tre år etter terrorangrepet. Høsten 2019 startet Senter for krisepsykologi en ny studie som skal undersøke hvordan det går med de etterlatte åtte år etter terrorangrepet.

Kilder

Velkommen til 22. juli-senterets nye nettside!

Nettstedet vårt er helt nytt og vi jobber fortsatt med å forbedre det. Dersom du finner feil eller opplever noe ved siden som ikke funker som det skal, vennligst kontakt oss på post@22julisenteret.no. Takk for hjelpen!