Rapport fra 22. juli-kommisjonen

I august 2011 bestemte regjeringen at en uavhengig gruppe skulle gå igjennom og trekke lærdom fra terrorangrepet på Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. De statlige myndighetene opprettet en kommisjon – en gruppe med fagpersoner – som fikk navnet 22. juli-kommisjonen, men som også blir kalt Gjørv-kommisjonen. Kommisjonen fikk i oppdrag om å undersøke Norges beredskap, som politi, brannvesen og helsevesen, før, under og etter terrorangrepet. De skulle også komme med forslag til hvordan sikkerheten kan styrkes. Målet var å best mulig kunne avverge, og møte, mulige angrep i fremtiden.

Forsiden av en rapport. Rapporten er hvit med gul stripe. Forsidebildet er av skadet bygning med en ambulansearbeider og en politi. Tekst: NOU Norges offentlige utredninger 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
Gjørvrapporten

Av: Marthe Haukås Bakke, 22. juli-senteret.

Publisert: oktober 2022

22. juli-kommisjonen besto av fagpersoner fra ulike områder av samfunnet som er nødvendig for vår sikkerhet, slik som journalister, leger, statsvitere og jurister. Sammen skulle de arbeide med tre nøkkelspørsmål: Hva skjedde 22. juli? Hvorfor skjedde det? Og mer grunnleggende: Hvordan kunne vårt samfunn la dette skje? I prosessen tok kommisjonen imot synspunkter fra alle berørte og etterlatte som ønsket det, og fikk tilgang til relevant informasjon og dokumenter.

Kommisjonsrapporten ble lansert august 2012 hvor den fikk bred oppmerksomhet, og ble mye debattert. I rapporten konkluderte kommisjonen med at myndighetene hadde sviktet og at angrepet i Regjeringskvartalet kunne vært unngått dersom effektive sikkerhetstiltak hadde blitt iverksatt. Dette ved å endre regler, og bruke ressurser og kompetanse på andre måter. Dessuten kritiserte den politiets aksjon på Utøya, og mente at denne kunne vært gjennomført raskere, og gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere. Kommisjonen anerkjente på den andre siden at helse- og redningsarbeidet ivaretok pårørende på en god måte. Samtidig mente de at regjeringen hadde vært gode på å kommunisere og gi informasjon til befolkningen.

Mange roste kommisjonen for å ha gjort et grundig arbeid, og samtidig at de hadde avdekket og kommet frem til flere konkrete tiltak for å bedre norsk sikkerhet. Andre var kritiske til at kommisjonen var bestemt av regjeringen, og ikke av Stortinget – Det var følgelig ikke nasjonalforsamlingen, men en mindre gruppe mennesker som hadde avgjort hvordan kommisjonen skulle bli. Samtidig reiste enkelte spørsmål ved de klare svarene kommisjonen kom frem til, og mente at disse var for entydige og bastante. Også Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli stilte seg kritiske til rapporten. De uttalte blant annet at behandlingen og oppfølgingen av berørte og etterlatte ikke var god nok, slik som kommisjonen derimot hadde konkludert med.

De siste årene har også kommisjonsrapporten blitt kritisert for å ikke undersøke terroristens holdninger og motiver for angrepet. Dermed gjenstår arbeidet med å søke kunnskap om hvorfor noen blir radikalisert; og følgelig aksepterer bruk av vold for å få frem sine politiske tanker. Lærdom om hvordan noen får ekstreme holdninger om raske samfunnsendringer, kan bidra til å forebygge denne utviklingen. Regjeringen etablerte i 2022 en kommisjon som skal søke svar på hvorfor og hvordan radikaliseringsprosessen hender. Denne kommisjonen fikk navnet ekstrimismekommisjonen, og målet er at resultatene av arbeidet skal styrke trygghet og sikkerhet i samfunnet.

Kilder