Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet ble på begynnelsen av 1900-tallet kalt Empirekvartalet og huset Norges første rikshospital. Det eneste som står igjen fra Empirekvartalet, er Lindealléen som fører opp til Høyblokka i dag.

Bilde i svart-hvitt av stilasomringet bygg og heisekraner fremfor åpen plass med rundkjøring. I forgrunnen er tre spaserende personer og flere vintagebiler er synlige.
Høyblokka under konstruksjon, 1957.

Av: Christina Marwold, 22. juli-senteret

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

Justisdepartementet flyttet i 1883 inn i hovedbygningen til det gamle Rikshospitalet. Deretter overtok regjeringsapparatet de gamle hospitalbygningene én etter én. Ingen av disse var oppført for departementsarbeid, og det oppsto et ønske om bygninger som var tilpasset statsapparatet.

G-blokka ble det første bygget i Regjeringskvartalet. Den er tegnet av arkitekt Henrik Bull og sto ferdig i 1906. På grunn av dårlig økonomi ble bare sidefløyen ferdigstilt. 22. juli 2011 huset G-blokka Finansdepartementet. Eksplosjonen skadet bygget, men det ble raskt tatt i bruk etter at opprydningsarbeidet var ferdig.

Høyblokka sto ferdig i 1958, og er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Høyblokka ble tegnet i tråd med sosialdemokratiske verdier om åpenhet og felleskap. Fra 1958 og fram til terrorangrepet i 2011, har alle norske statsministere hatt kontor i toppen av Høyblokka. Justis- og politidepartementet holdt til i de resterende etasjene. Høyblokka var målet for det første angrepet 22. juli 2011. Bygget ble totalskadet av eksplosjonen.

Regjeringskvartalet, og tilhørende kunst, skulle være tilgjengelig og åpent for befolkningen. På sekstitallet gikk det biltrafikk under Høyblokka – gjennom det som senere ble resepsjonen. Selv om passasjen etter hvert ble glasset inn, tilstrebet man fortsatt åpenhet ved å la byens befolkning passere gjennom resepsjonen.

Y-blokka sto ferdig i 1969. Det mest kjente elementet ved bygget er Pablo Picassos kunstneriske bidrag, med to unike motiver: Fiskerne og Måken.Da bomben gikk av 22. juli 2011 hadde Kunnskapsdepartementet kontorer i Y-blokka. Bygget fikk store skader.

S-blokka og R4 (Regjeringsbygg 4) ble oppført av Viksjøs arkitektkontor i henholdsvis 1978 og 1988. Sammen med Y-blokka og Høyblokka dannet de Einar Gerhardsens plass. Da bomben gikk av 22. juli 2011 holdt Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet til i S-blokka mens Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Departementenes servicesenter holdt til i R4. Begge byggene fikk store skader i terrorangrepet. S-blokka og R4 ble revet i henholdsvis 2014/2015 og 2019.

Det er en uttalt målsetning at det nye Regjeringskvartalet som er under bygging i dag skal samsvare med målsetningene som preget ordskiftet, og ikke minst statsminister Jens Stoltenbergs taler i dagene umiddelbart etter terrorangrepet: Terroristens antidemokratiske handlinger skal besvares med mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet.

I det nye Regjeringskvartalet vil minnelandskapet få nye lag. Side om side med det nye og fremtidsrettede, skal spor etter terrorangrepet i 2011 bevares. Disse sporene vil prege kvartalet som en påminner til nye generasjoner om hva som ble angrepet, og hva som skal forsvares fremover. De vil minne oss om de vi mistet og om hvorfor vi aldri må ta demokratiet for gitt.

Kilder

Velkommen til 22. juli-senterets nye nettside!

Nettstedet vårt er helt nytt og vi jobber fortsatt med å forbedre det. Dersom du finner feil eller opplever noe ved siden som ikke funker som det skal, vennligst kontakt oss på post@22julisenteret.no. Takk for hjelpen!