Rettssaken mot Breivik i 2012

Rettssaken mot Anders Behring Breivik våren 2012 var av en størrelsesorden og en alvorlighetsgrad som savner sidestykke i norsk fredstid. Medieinteressen var stor både i inn- og utland, og Oslo tingrett måtte bygges om for å ivareta de berørte og håndtere det store medietrykket. Da dommen på 21 års forvaring falt 24. august 2012 var mange lettet over at terroristen ble kjent tilregnelig og kunne straffes. Mange var også lettet over at det norske rettssystemet hadde vist seg robust når det ble stilt overfor en forbrytelse og en gjerningsmann som kunne utfordret det.

Bilde av et lokale hvor en rettssak foregår. Flere formelt kledde mennesker, to personer i rettskappe og fire politibetjenter. Foto
Domsavsigelsen i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett 2012.

Av: Anne Talsnes, 22. juli-senteret.

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

Gjennom rettssaken ble overlevende og etterlatte igjen konfrontert med detaljene i terrorangrepene, og samtidig med terroristen og hans høyreekstreme budskap. De profesjonelle aktørene i rettssaken: dommere, påtalemyndigheter, forsvarere og sakkyndige, skulle ivareta alle hensyn, også den tiltaltes rettigheter. Tiltalte fikk kun i begrenset omfang anledning til å benytte rettssalen til å fremme sitt politiske budskap.

Rettssakens eneste egentlige kontrovers var diskusjonene rundt Breiviks tilregnelighet, skyldevne og de to radikalt forskjellige rettssakkyndige rapportene. Kampen som utspilte seg i rettssaken i forbindelse med disse spørsmålene, ble avgjørende. Dette ikke bare for straffutmålingen, men den har i stor grad også bidratt til å etablere en felles forståelse av 22. juli, terroristen Breivik og hans handlinger.

Kilder