Straff og rettssystem
I 2012 ble Anders Behring Breivik dømt til 21 års forvaring, med det som da var norsk lovs strengeste straff. Det er sannsynlig at terroristen må sitte fengslet resten av livet. Her kan du lese om rettssaken og straffen, om terroristens søksmål mot staten, om hva det vil si å være tilregnelig, og om hvordan 22. juli satte det norske rettssystemet på prøve.
Innhold
Domstolene og det norske samfunnet
Gitt hans psykiatriske tilstand som uendret, er det åpenbar risiko for at han vil falle tilbake til den atferden som ledet opp til terrorhandlingene den 22. juli 2011.
Å ha gjort så mye vondt mot andre, men selv bli behandlet humant med alle rettigheter intakt, er for meg selve kjernen i verdier som menneskeverd, menneskerettigheter og rettssikkerhet.
Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
La oss straffe gjerningsmannen med stillhet og overøse de berørte med kjærlighet. La oss ikke gi han det han var ute etter! #oslo #utøya
Forvaring i 22. juli-saken
Den rettslige beskyttelse av ytringsfriheten har først og fremst vært en garanti for at ikke stater, formelt eller reelt, skal begrense eller gripe inn i individers ytringsfrihet.
Breivik kan løslates etter 21 år hvis faren for gjentakelse av ny og alvorlig kriminalitet ikke lenger er nærliggende. Hvis sannsynligheten for at Breivik vil begå ny og alvorlig kriminalitet fremdeles er høy, kan retten forlenge tidsrammen med inntil fem år. Det er ingen grense for hvor mange ganger retten kan forlenge tidsrammen.
Jeg håper #Oslo #Utoya morderen blir behandlet på en fornuftig, rettferdig og demokratisk måte... for det er alt han IKKE er.
«Vi må aldri oppgi våre verdier. Vi må vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven. At svaret på vold er enda mer demokrati. Enda mer humanitet. Men aldri naivitet.»
Breiviks søksmål mot staten 2016-2017
Menneskerettigheter
Rettssaken mot Breivik i 2012
Tilregnelighetsspørsmålet
Ordet hevn har svært sjelden blitt nevnt. Så gjengjeldelse i denne rettssaken handler ikke så mye om hevn, men mer om å tilbakestille hva som er rett og galt, og fokusere på hvordan vi kan forhindre at noe slikt skjer igjen i fremtiden.
Selv om Breivik søker om prøveløslatelse hvert år etter han har fått avslag, er det lite trolig at han blir prøveløslatt med det første. Det er fordi han ikke har vist noen tegn til å endre seg de første ti årene etter at han utførte terrorhandlingene.
Det ble tydeligst da aktoratet valgte å avspille den hjerteskjærende telefonsamtalen fra en av jentene på øya (…) plutselig ble fokus flyttet tilbake til der det gjør vondt. Etter timevis med tall. Selv om de drepte også ble tilkjennegjort med navn, alder et cetera, så trengte jeg noe som hadde en tydelig personlighet. Jenta overlevde, og unngikk dermed å bli et av tallene. Og det slo inn med full kraft at hver og en av disse 77 har en egen stemme, en egen lyd og en egen identitet. At de overhodet ikke er tall.
Oslo tingretts behandling av 22. juli-saken kan også nevnes som et eksempel på en sak hvor domstolen ble satt under press. Det var nemlig sterke forventninger i samfunnet om at gjerningspersonen måtte stilles til ansvar og straffes som tilregnelig.
Rettssak om prøveløslatelse av 22. juli-terroristen i 2022
Ytringsfrihet
Debatten om tilregnelighet var viktig, og debatten om beredskap var viktig. Sorg og kjærlighet var viktig. Da dom var avsagt og tilregnelighet var avklart, skulle vi kanskje vært mer oppmerksomme på den politiske debatten. Det ble sagt at dette var høyreekstremt og et angrep på AUF og Ap, men det kom i skyggen.