Hopp til innhold

Bevaring og formidling av personlige historier

Gjennom prosjektet «Min historie – Personlige fortellinger fra og om 22. juli» løfter vi frem historiene til mennesker som opplevde terroren på nært hold.

Person sitter og prater og gestikulerer. I forgrunnen synes to personer.
Harald Føsker, overlevende fra Regjeringskvartalet, under undervisningsopplegget "Min historie: Personlige Fortellinger fra og om 22. juli"

Bakgrunn og formål

Mange overlevende og pårørende har fortalt sine historier i media og i biografier. Andre har gitt uttrykk for et ønske om å fortelle, uten at de har funnet anledning til det. I "Min historie" løfter vi frem historiene til mennesker som på ulike måter opplevde 22. juli 2011 på nært hold, og setter dem inn i en større sammenheng.

22. juli-senteret fikk fra 2017 tildelt egne midler over Statsbudsjettet for å utvikle et nytt undervisningstilbud med vitneberetninger i sentrum. Siden våren 2018 har vi tilbudt et eget opplegg for skoleklasser kalt «Min historie – personlige fortellinger fra og om 22. juli» hver fredag. Samtidig har vi samlet inn og dokumentert vitneberetninger i form av tekster, video og andre typer bidrag.

Gjennom innsamling av ulike typer vitneberetninger, håper vi på sikt å vise frem mangfoldet av fortellinger om det som skjedde, og tolkninger av terrorens betydning.

Hvorfor vitneberetninger?

Gjennom vitneberetninger møter vi menneskene bak tall og fakta om den historiske hendelsen 22. juli. Vitnenes fortellinger er verdifulle, både fordi de gir innsikt i hva som skjedde og hvordan terroren virket inn på enkeltmennesker og samfunn, men også fordi de minner oss om at det skjedde.

De personlige historiene kan legge til rette for diskusjon og refleksjon rundt terror og tilgrensende tematikk, og berøre spørsmål knyttet til alt fra radikalisering, politisk engasjement, demokrati og sikkerhet, til mental helse og historiebruk.

Høsten 2017 startet de første elevene som ikke var født 22. juli på skolen, og i fremtiden vil historiene fra de som var der bli enda viktigere for å forstå hva som skjedde. De som er berørt, vil alltid bære med seg sine, unike historier fra angrepene, men et viktig formål med både undervisningen og dokumentasjonen i «Min historie – Personlige fortellinger fra og om 22. juli», er å skape nærhet til disse historiene slik at elevene selv kan reflektere rundt og skape egne erfaringer knyttet til terrorangrepene.

En gruppe ungdommer sitter på hvite stoler i en sirkel. Photo.
En skoleklasse under undervisningsopplegget "Min historie: fortellinger fra og om 22. juli".

Om opplegget

  • 3 timers undervisning i senteret
  • Klassen engasjeres gjennom gruppearbeid
  • Vitner forteller om tiden før, under og etter 22. juli
  • Opplegget legger til rette for dialog mellom elever og vitner

NB: Opplegget tilbys kun på fredager.

Les mer og meld deg på undervisning i "Min historie".

Undervisningsopplegget "Min historie"

I undervisningstilbudet «Min historie – personlige fortellinger fra og om 22. juli» inviterer vi skoleklasser til møter med vitner som forteller sine historier. Elevene engasjeres gjennom refleksjonsoppgaver og gruppearbeid om 22. juli, og de får høre fortellingene fra, og komme i dialog med, mennesker som på ulike måter opplevde terroren på nært hold.

Møter mellom vitner og skoleklasser er en sterk måte å formidle historiene fra 22. juli på. Ved å lytte til de berørtes historier, og komme i dialog med vitnene, får også elevene mulighet til å være aktører i vår felles minneprosess og utvidelsen av den offentlige, demokratiske samtalen om 22. juli.

De personlige historiene kan legge til rette for diskusjon og refleksjon rundt terror og tilgrensende tematikk, og berøre spørsmål knyttet til alt fra radikalisering, politisk engasjement, demokrati og sikkerhet, til mental helse og historiebruk.

Les mer og meld deg på undervisning i "Min historie".

Les forsker Anette Storeides tekst om "Vitner som historiefortellere"