Videoopptak av vitneberetninger

Hvordan så det ut utenfor Høyblokka da bomben gikk av? Hvilke minner sitter ungdommene fra Utøya igjen med fra angrepet? Vitneberetningene gir deg innsikt i dette.

Utstillingslokale med ungdommer på to benker som ser på en skjerm.

Vitnefilm i 22. juli-senteret

Fartein Rudjord

Relaterte tema

Publisert: 1. nov. 2022

Sist oppdatert: 01. feb. 2023

«Min historie – personlige fortellinger fra og om 22. juli» presenterer noen av historiene til de som på ulike måter opplevde 22. juli 2011 på nært hold. Her finner du vitneberetninger i form av videoopptak hvor overlevende, etterlatte og andre forteller om tiden før, under og etter 22. juli. Vi har også samlet vitnefortellinger i form av skriftlige bidrag og annet materiale.

Om de som forteller

Unge mennesker på rad og rekke ser på to personer som forteller. En av personene som forteller har uniform. Rommet de sitter i er hvitt og i bakgrunnen ser vi tavle med skrift og bilder.

Noen av de som forteller her, har fortalt historiene sine mange ganger før, andre har i mindre grad snakket i offentligheten. Uansett koster det noe for de fleste av dem. I ulik grad kan det bringe tilbake minner en helst vil glemme, skape uro, savn og frykt. Likevel forteller de. De forteller fordi de mener det er verdt det, fordi andre trenger å høre. Det er vi evig takknemlige for.

Takk til alle som har delt sine historier fra og om 22. juli i årene som har gått, de som deltar i møter med ungdom i 22. juli-senteret og på Utøya, og de som så langt har vært med å bidra med sine fortellinger.

På sikt vil enda flere historier til sammen danne et stadig bredere bilde av omfanget av terroren og hvordan den rammet.

Hva viser filmene?

Historiene som fortelles her, er de berørtes egne historier, fortalt på deres måte. Men all historiefortelling innebærer valg og bortvalg, og det er umulig å fortelle alt. Innholdet i disse filmene er intet unntak.

Først og fremst er det vitnenes eget fokus som bestemmer hva vi får høre og ikke. Det kan være påvirket av alt fra når opptaket er gjort, hvor ofte de har fortalt historien før, til politisk ståsted og nyhetsbildet akkurat den dagen de ble filmet.

Samtidig er innholdet påvirket av 22. juli-senterets valg av tilnærming, både når det gjelder form og format. De har:

Vitnenes muntlige historie i fokus.
Vitnene svarer på åpne spørsmål om tida før, under og etter angrepet.
Ikke musikk eller innklippsbilder.
Alle svarer på de to spørsmålene «Hvorfor synes du det er viktig å fortelle de personlige historiene fra 22. juli?» og «Hva mener du vi kan lære av 22. juli?».
Intervjuers spørsmål er byttet ut med tekstplakater. Filmene er ellers i liten grad redigert, men publisert så å si i sin helhet.
Opptakssituasjonen påvirker naturligvis uttrykket. Vi møter de berørte i et lyssatt studio, ikke i naturlige omgivelser, eller på åstedet, slik man for eksempel kjenner fra mer dokumentariske fremstillinger.

Filmene inneholder i ulik grad sterke beskrivelser av terroren. De viser ingen bilder fra angrepet verken i Regjeringskvartalet eller på Utøya, men mange av de som forteller formidler dramatiske, til tider detaljerte beskrivelser av brutalitet, vold og død.

Vi mener det er en del av vårt mandat å formidle også de mørkeste sidene av 22. juli-historien når vi løfter frem historiene til de som ble rammet. Samtidig er det ikke mørket som skal stå igjen etter disse filmene. Her er også fortellinger om vennskap, om hverdag, om livet i Regjeringskvartalet før 22. juli, om Utøya som «sommerens vakreste eventyr», om engasjement og fremtidstro. Side om side ved terrorens verste konsekvenser bærer filmene også sterke budskap om å kjempe seg gjennom traumer og sorg, fine minner om de som gikk bort, om samhold og glede, og om å bruke 22. juli-historiene for å gjøre noe godt.

Hvem passer filmene for?

Filmene har ingen aldersgrense, men som utstillingen i 22. juli-senteret kan de inneholde sterke skildringer, og er derfor ikke anbefalt barn under 14 år. Dersom man som lærer eller foresatt likevel ønsker å vise dem for yngre aldersgrupper anbefaler vi at den voksne selv ser filmene på forhånd.