Renate overlevde ved å gjemme seg på toalettet inne i Kafébygget. Da hun hørte beredskapstroppen tok seg inn i bygningen, kom hun til slutt ut.
Renate synes det er viktig å dele de personlige historiene fra 22. juli for å vise bredden av grusomhet som skjedde den dagen. – Vi var over 500 mennesker på den øya, og én mann har evnet å endre livene til alle. De personlige historiene belyser mengden av folk man evner å såre hvis man hater sterkt nok, mener hun. For Renate er det avgjørende at vi ikke glemmer hva som var motivasjonen bak angrepet: Det var et angrep på demokratiet, men også på Arbeiderpartiet, og på AUF. – Det var meningen å ramme meg for det jeg tror på, sier Renate. I disse filmklippene forteller hun sin historie fra og om det som skjedde, om tiden etterpå og hva hun håper vi kan lære av 22. juli.
