Råka etter bombeåtaket i Regjeringskvartalet

Bombeåtaket i Regjeringskvartalet drap åtte menneske, medan ni menneske vart utsett for alvorlege eller livstruande skader. Mange vart påført skadar av mindre alvorleg karakter, psykiske plagar og påkjenningar av ulik art. Åtaket forårsaka massive materielle øydeleggingar. 1700 arbeidsplassar vart heilt eller delvis øydelagde. Dette resulterte i store og langvarige omstillingar, og dermed stresspåkjenningar som kunne truge helsa til dei tilsatte. Trykkbølgja frå bomba var så kraftig at mange opplevde at dei opphaldt seg nære eksplosjonen, og på denne måten var i direkte fare.

Etter bombeåtaket avgjorde myndigheitene at ein skulle gjennomføre systematisk oppfølging av alle som hadde vore direkte eksponert for terroråtaket gjennom ein proaktiv verksemdsmodell og bedriftshelseteneste. Dessutan høyrde dei som nettopp hadde forlate arbeidsstaden, og dei som kom til staden og deltok i redning og sikring, til i denne gruppa. På grunn av omsyn til kapasitet, kunne ein ikkje tilbyde personleg helseundersøking til alle tilsette som ikkje var direkte eksponert for åtaket. Desse fekk i staden for tilbod om å søkje hjelp gjennom bedriftshelsetenesta.

Helsedirektoratet gav Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag om å undersøkje korleis dei tilsette i Regjeringskvartalet vart råka av bombeåtaket 22. juli 2011. I perioden 2012-2014 gjennomførte NKVTS tre datainnsamlingar. Frå våren 2015 vart det i tillegg innhenta data på legemeldt sjukefråvær og diagnosebruk frå NAV og SSB i perioden før og etter terroråtaket. Det vart også gjennomført intervjuar om reaksjonar etter åtaket. Over 3000 hadde Regjeringskvartalet som arbeidsplass og var på denne måten eit mål for terroren sjølv om dei ikkje var til stades under angrepet. Undersøkinga omfatta difor både departementstilsette som var til stades 22. juli 2011, og dei som ikkje var det.

Målet for studien var å kartleggje endringar i arbeidsmiljø, helse og sjukefråvær/arbeidsdeltaking blant regjeringstilsette etter 22. juli. Målet var å utforske kva slags vilkår som påverkar helse, forhold ved og deltaking i arbeidet, og dessutan å få meir kunnskap om korleis opplevinga av tryggleik, sikkerheit og tillit endrast og haldast ved lag etter katastrofar.

• 14 av 17 departementer var med i studien
• Ca. 50% svarprosent ved alle tre måletidspunkt
• Av 2519 tilsette i departementet som deltok, var 56.9% kvinner og 43.1% menn
• Gjennomsnittsalder var 46.1 år
• 62.3% hadde meir enn 16 års utdanning
• 10.7% var til stades i Regjeringskvartalet under eksplosjonen

• Studien viser at tilsette til stades under eksplosjonen hadde høgare sjukefråvær i ettårsperioden samanlikna med året før hendinga.
• Kvinnelege tilsette som var til stades under eksplosjonen, hadde høgare sjukefråvær to år etter eksplosjonen samanlikna med året før angrepet.
• Tre år etter terroråtaket var sjukefråværet tilbake på same nivå som før hendinga i alle grupper.

Vidare lesnad

Hansen, M.B., Berthelsen, M., Nissen, A. & Heir, T. (2019) Sick leave before and after a work-place targeted terror attack. Int Arch Occup Environ Health 2019; 92: 327-35.

Hansen, M., Birkeland, M. S., Nissen, A., Blix, I., Solberg, Ø., & Heir, T. (2017). Prevalence and course of symptom-defined PTSD in individuals directly or indirectly exposed to terror: A longitudinal study. Psychiatry, 80(2), 171-183. doi:10.1080/00332747.2016.1230983

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Kärki, F.U. & Weisæth, L. (red.) (2014) Fra sjokk til mestring. Norges respons på et nasjonalt traume. Oslo: Gyldendal.