Hopp til innhold

Høyreekstremisme

Høyreekstremisme er en bred betegnelse, men med noen viktige fellestrekk. Én viktig fellesnevner er en virkelighetsoppfatning som deler verden inn i «oss» og «dem».

Flere menn står med grønne og hvite flagg. De står på en vei. Det er bygginger i bakgrunnen.
Medlemmer av den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerer i Kristiansand 02.08.2017

Av Julie Ræstad Owe, 22. juli-senteret.

Publisert: juni 2020

Redigert: oktober 2022

Forskerne Tore Bjørgo og Anders Jupskås ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning har beskrevet flere kjennetegn ved høyreekstremisme i Norge i dag:

  • Antidemokratiske og autoritære tilbøyeligheter.

  • En oppfatning av at forskjeller i fysionomi, kultur, religion, nasjonalitet, etnisitet eller seksuell legning gjør at ulike grupper mennesker har ulik verdi.

  • Nativisme: At folk og stat er ett, og at fremmede truer dette fellesskapet.

  • Antifeminisme: Et ønske om å gjenopprette tradisjonelle kjønnsroller.

  • En konspirativ forståelse av verden: Sammensvergelser mellom en ytre og en indre fiende, hvor den indre fiende er forrædere som bistår den ytre fiende i å ødelegge «oss».

  • Forestillinger om en eksistensiell truende, krigslignende tilstand: «Vårt folk er truet av en katastrofal undergang!»; «borgerkrigen kommer, eller pågår allerede!»; og «voldelig motstand er en legitim respons for å hindre dette».

Forskere bruker litt ulike definisjoner for ekstremisme og høyreekstremisme.

Ifølge filosof og ekstremismeforsker Lars Gule, er menneskerettigheter og demokrati normer som utgjør et felles og globalt akseptert sentrum. Ekstremisme befinner seg i en ytterkant av et slikt normativt sentrum.

Mange vil også vektlegge viljen til å bruke vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål som et viktig kriterium for ekstremisme.

Kilder