Demokrati og medborgerskap
Angrepet 22. juli viste at demokratiet ikke må tas for gitt. Det finnes krefter som ønsker seg bort fra et samfunn der vi alle har like rettigheter og muligheter til å påvirke – og de er villige til å bruke vold for å nå sine mål. Men terror utgjør bare en av mange trusler mot demokratiet. Hvordan skaper vi et samfunn hvor alle føler at de har en stemme, hvor vi er et fellesskap, selv om vi er uenige? Ved å være aktive medborgere bidrar vi alle til videreutviklingen av demokratiet.
Innhold
Den største uenigheten oppsto da vi spurte om de politiske reaksjonene på terrorangrepet. Tre av fem mener vi ikke har konfrontert høyreekstremisme nok, mens litt over én av fem er uenig. Hele en tredjedel av de spurte mener at Arbeiderpartiet har utnyttet 22. juli politisk.
Hvordan kan rasisme true demokratiet?
11. september forandret verden. Det forandret livet mitt. Det endret det amerikanske samfunnet. Det endret vår måte å fly på og geopolitikken. 22. juli endret ikke engang Norge. Ja, det såret oss og vi måtte komme oss i etterkant. Det vil aldri bli som det var før. Men hva har egentlig endret seg?
Hvis vi ikke forstår den politiske sammenhengen kan vi heller ikke forstå fullt og helt hvorfor det skjedde, hvordan det skjedde og hvilke konsekvenser det bør eller skal få. Mangel på politisk debatt kan også føre til en mangel på politiske prioriteringer. For eksempel hjelp til de som overlevde.
For mange er det veldig vanskelig å snakke om vold og trakassering mot innvandrere etter bombeeksplosjonen. De fleste ønsker å bevare minnet om det gode samholdet og sier at de ikke vil vekke den negative debatten til live igjen.
Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her. Burte jeg flytte ut for å beskytte norske barn i fremtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia.
Minnemarkering i moskeen i Åkebergveien, utenriksminister Jonas Gahr Støre, 26. juli 2011
Selvfølgelig forandrer tragedien Norge, men det er vårt valg hvordan Norge forandres #osloexpl #utoya
Den viktigste beredskapen i samfunnet vårt er oss. Du, jeg, vi. Alle vi som utgjør fellesskapet vårt. Diskusjonene vi har. Ordene vi bruker. Beredskapen når vi sammen står opp mot urett og mot ordene som skaper frykt og vold. Når vi lærer av vår egen historie. Det er vi som bygger samfunnet vi vil ha.
– Angrepet 22. juli viste at vi ikke må ta demokratiet for gitt
I dag er vi alle AUF-ere.
Det Norge vi vil ha, skal ingen ta fra oss. I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
Etter 22. juli har engasjementet mitt nesten blitt en fundamental del av min identitet. Det vi kjemper for, for demokratiet og det frie samfunnet som vi har, det er noe av det viktigste i livet mitt. (…) jeg føler meg nesten forpliktet overfor dem som ikke er her lenger å fortsette den kampen.
Skolekonkurransen 2025: Dine ord har betydning
Statsminister Jens Stoltenberg tale på Rådshusplassen i Oslo, 25. juli 2011
«Vi må aldri oppgi våre verdier. Vi må vise at vårt åpne samfunn består også denne prøven. At svaret på vold er enda mer demokrati. Enda mer humanitet. Men aldri naivitet.»
Ungdomsengasjement
Det handler om mennesker
Den rettslige beskyttelse av ytringsfriheten har først og fremst vært en garanti for at ikke stater, formelt eller reelt, skal begrense eller gripe inn i individers ytringsfrihet.
Åpen pressekonferanse, statsminister Jens Stoltenbergs tale, 23. juli 2011
Ordet hevn har svært sjelden blitt nevnt. Så gjengjeldelse i denne rettssaken handler ikke så mye om hevn, men mer om å tilbakestille hva som er rett og galt, og fokusere på hvordan vi kan forhindre at noe slikt skjer igjen i fremtiden.
«Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring – og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe for oss.»
H.M. Kong Harald tale, 23. juli 2011
I stedet for å ta et ordentlig oppgjør med islamofobi og rasisme etter 22. juli, har mye av den offentlige diskursen handlet om ytringsfrihet: At muslimer er for krenkbare. Vi er ikke lenger bare et sikkerhetsproblem, men nå også et ytringsfrihetsproblem.
Konspirasjonsteorier – en kort innføring
Har tatt en runde på facebook, og har herved færre venner. Hat og fordommer har ingen plass nå. Hodet kaldt, hjertet varmt. #utøya #oslo
Tillit i Norge etter 22. juli
Høgreekstremismen og internett
Hvis man skal klare å følge opp løftet om at det ikke skal skje igjen, må jo noen være der og gjentatte ganger si: "Det var ikke en hendelse, det var et terrorangrep, det var ikke bare et angrep på demokratiet, det var også et angrep på de sosialdemokratiske verdiene.
Menneskerettigheter
Høyreekstremisme
Tilregnelighetsspørsmålet
Hva er hatprat?
Antifeminisme
Ytringsfrihet
Oslo Domkirke, statsminister Jens Stoltenberg tale, 24. juli 2011
Jeg valgte å bli lærer for de eldste barna, for å bidra til at dette aldri skulle skje igjen. Jeg gjorde det for Anders, Gunnar, Simon, Johannes og de andre som ikke fikk vokse opp, [...] De nye læreplanene er krystallklare på hva elevene skal bli rustet til å lære og forstå, men det er uhyre vanskelig å forvalte arven på en god måte når politikerne ikke går foran og viser vei.
Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.