Relaterte tema
Av Julie Ræstad Owe, 22. juli-senteret.
Publisert: juni 2020
Redigert: oktober 2022
Fagartikkel
Ungdomsengasjement
Ungdomsengasjementet i Norge står sterkt, og utgjør alt fra elevråd på skolene til ytringer i media og medlemskap i organisasjoner og politiske partier.
AUF-medlemmer samlet i Bakken under den første sommerleiren på Utøya etter terrorangrepet. Bildet er tatt 6. august 2015.
Jon Olav Nesvold / NTBNorske skoler skal ha et elevråd med representanter fra hver klasse. Rådet skal representere elevene overfor rektor og lærere, ta opp forhold ved skolen og være med på å bestemme skoleregler.
Alle partiene som er representert på Stortinget har et ungdomsparti. Dette er ikke like utberedt i andre land. Selv om de er tett knyttet opp til sine moderpartier, er uenighet dem imellom ikke uvanlig. Ungdomspolitikerne kan påvirke politikken til sitt moderparti, stille dem til veggs om de er uenige i politikken som føres og møte de mest fremtredende politikerne. Samtlige ungdomspartier opplevde medlemsvekst etter 22. juli 2011. Veksten har vært stabil siden.
Også unges valgdeltakelse har økt. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 hadde andelen unge velgere, i gruppene 18-19 år og 20-24 år, steget med 10 prosentpoeng fra 2015. Ungdom i dag signerer også opprop og deltar i demonstrasjoner. Skolestreik for klima i 2019 mobiliserte rundt 40 000 elever landet over. Stadig flere skriver innlegg i avisene.
Disse tallene viser likevel ikke hele bildet, og man ser store forskjeller i valgdeltagelse og annet engasjement mellom grupper av unge.