Relaterte tema
Av Stine Furan, 22. juli-senteret.
Publisert: juni 2020
Redigert: januar 2023
Fordyp deg
Overlevelsesskyld og skam
Det kan være mye grubling i tiden etter en traumatisk hendelse, og det er vanlig å ha tanker om hva som skulle eller kunne vært gjort annerledes. Skam og vanskeligheter med å akseptere det man gjorde eller tenkte under hendelsen, kan samtidig gjøre det vanskelig å godta at man selv overlevde.
Tegning: Barn
Els CoolsOverlevelsesskyld handler om å føle ansvar. Dette ansvaret gjelder mest overfor dem vi er glade i, men vi føler også ansvar for medmennesker. Etter en traumatisk hendelse som terrorangrepet 22. juli 2011, kan ansvarsfølelsen føre til skyldfølelse, selv om det ikke var mulig å forhindre det som skjedde.
Under terrorangrepet på Utøya måtte ungdommene ta mange raske avgjørelser for å redde eget liv og hjelpe andre. For eksempel slik som valg om å løpe eller gjemme seg, være sammen med andre eller flykte alene. I følge Utøyastudien, utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), rapporterte én av fem overlevende på Utøya at de ofte var plaget av skyldfølelse, mens noen færre rapporterte å føle skam. Selv om de som ble rammet av terrorangrepet ikke hadde mulighet til å forhindre det som skjedde, hadde flere av dem tanker om at de kunne ha gjort mer for å endre hendelsesforløpet.
Kilder
- Dyb, G. & Jensen, T.K. (red.) (2019). Å leve videre etter katastrofen. Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. Gyldendal.
- Lauvås, N. & Lindgren, R.M.B. (2015). Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD. Aschehoug.