Utstillingen undersøker også ideene som lå bak angrepet og utfordrer oss til å forstå hvordan ekstremisme vokser frem – ikke som noe fjernt og uforklarlig, men som et resultat av fortellinger om frykt, fiendebilder og avhumanisering.
Besøkende inviteres til å trekke linjer mellom fortid og nåtid, og til å reflektere over hvilke mekanismer som fortsatt preger samfunnet vårt.
For hvert år som går blir det færre som husker 22. juli. Flere av dem som besøker senteret, er født etter terrorangrepene. Derfor er denne utstillingen mer enn en fortelling om fortiden. Den bevarer et nasjonalt minne, gir kunnskap til nye generasjoner og styrker forståelsen av hva som står på spill når demokratiet utfordres.
Å huske er ikke bare å se tilbake. Å huske er å ta ansvar. Denne utstillingen er skapt fordi kunnskap, kritisk tenkning og menneskelige møter er vårt sterkeste vern mot hat og ekstremisme.