Hopp til innhold

Samtalen om 22. juli

Utstillingselementer som viser rosetoget med ukjent antall mennesker som løfter rose. Gutt i forkant. En person står å leser utstillingstekst i bakgrunnen.
Utstillinga Samtalen om 22. juli.

FAST UTSTILLING

En utstilling som presenterer hendelsesforløpet 22. juli 2011 gjennom en tidslinje, og som løfter frem ettertidens forsøk på å forklare årsaker til og konsekvenser av terrorangrepet.

Hva handler 22. juli om? Og hva skal 22. juli bety i fremtiden? Spørsmålene er sentrale i denne utstillingen. Gjennom en tidslinje presenteres hendelsesforløpet 22. juli 2011 minutt for minutt. Det gis også plass til ulike fortellinger som forsøker å forklare hva 22. juli handler om, og hva 22. juli skal bety i fremtiden.

Noen av fortellingene i utstillingen er kjente og ga umiddelbart gjenklang i befolkningen, andre har ligget mer i bakgrunnen, noen har vært vanskelige og omstridte. Fortellingene om 22. juli lever side om side i Norge i dag. De bidrar alle til en felles samtale om 22. juli.

Mange lever et liv som for alltid vil være preget av 22. juli med store tap, minner om bunnløs sorg, en kamp for å overleve og leve videre.

I den øvrige befolkningen er det også mange som aldri vil glemme hvor de var, og hva de tenkte da de hørte om bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Samtidig går det barn på skolen som ikke var født i 2011. For dem er 22. juli en historie de arver og vil forvalte i fremtiden.

Snakker du med dagens unge om krigen, spør de "hvilken av krigene?". Men alle vet hva 22. juli var. De fortjener at vi evner å ta den store samtalen.
Tonje Brenna, overlevende fra Utøya og generalsekretær i AUF i 2011.
Vårt Land, 26. desember 2019.
Bilde av utstillingsareal med overlay tekst "Samtalen om 22. juli"
Samtalen om 22. juli.

Et læringssenter må og skal også diskutere terrorens årsaker og konsekvenser. I slike spørsmål lener vi oss på den beste kunnskapen som finnes i 2020. Tekstene i utstillingen og valgene som er tatt er likevel helt og holdent 22. juli-senterets ansvar.

Samtalen om 22. juli kan trøste og forene, splitte og utfordre. Den skal føres videre av mennesker både med og uten egne minner fra 22. juli. Målet med utstillingen er å bidra til en kunnskapsbasert, åpen og inkluderende samtale om 22. juli i årene som kommer.

Takk til:

Jørgen Watne Frydnes, Ingeborg Hjorth, Tone Jørstad, Ana Perona-Fjeldstad, Claudia Lenz, Cora Alexa Døving, Kyrre Kverndokk, Helge Renå, Iver Tangen Stensrud, Indigo Trigg-Hauger, Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC), Utøya AS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) med underleverandører, Statsbygg med underleverandører og fotografene som har gitt tillatelse til bruk av bilder.

Utstillingen inneholder elementer fra 22. juli-senterets utstilling fra 2015 som ble utviklet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved Tor Einar Fagerland, Line Gjermshusengen, Ingeborg Hjorth, Åshild Karevold og Atle Aas.

En spesiell takk til Nasjonal støttegruppe etter 22 juli, AUF, etterlatte, overlevende og berørte etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Utstillingen Samtalen om 22. juli er kuratert av 22. juli-senteret.

Prosjektansvarlig: Lena Fahre, direktør

Innholdskonsept og utforming: 22. juli-senteret ved Anne Lene Andersen, Maja Gudim Burheim, Ana Rita Ferreira, Stine Furan, Christina Marwold, Bjørg Kristine Michalak-Paulsen, Øystein Emil Norén, Julie Ræstad Owe, Anne Talsnes.

Utstillingsarkitektur: Blakstad Haffner AS, Arkitekt Atle Aas AS

Grafisk arbeid: Miksmaster Creative AS

Interaksjonsdesign: Logic Interactive AS

Gjenstander: Riksarkivet, Oslo politidistrikt, Utøya AS, private donasjoner

Trykk: Megaprint AS

Filmproduksjon: NRK, DSS, Red Ant AS, Godt sagt AS

Foto til «Å leve videre»: Andrea Gjestvang

Snekring og montering: Jøndal og Hoff AS

Lysdesign: Halvor Næss Belysningsdesigner AS

Tekstiler: Kvint Blendex AS

Oversettelse: Allegro språktjenester