Hopp til innhold

22. juli i offentlig debatt

Den samlende retorikken som oppstod rett etter terrorangrepet 22. juli 2011 skulle sørge for stabilitet i det som kunne bli urolige tider for landet. Det var ingen som ville «slå politisk mynt på terroren», og ingen ville bli «slått i hartkorn med terroristen». Noen har hevdet at det har hersket en berøringsangst rundt tematikken. Hvordan har så den offentlige debatten vært i årene etter angrepet?

Rundt et bord med grønn duk sitter elleve mennesker. Ti av dem lytter til den som sitter på toppen av bordet. Vedkommende har på seg dress. Han var statsminister i Norge i 2011. Fotografi.
27. juli. Statsminister Jens Stoltenberg i møte med partiledelsen i Arbeiderpartiet og de andre partilederne på Stortinget i Regjeringens representasjonsbolig.

Av: Anne Talsnes, 22. juli-senteret.

Publisert: juni 2020

Sist endret: februar 2023

Umiddelbart etter angrepet ble terroristens verdensbilde med Arbeiderpartiet som fiende og Regjeringskvartalet og Utøya som utvalgte mål, nedtonet – også fra partiet selv. Senere har 22. juli i økende grad blitt en del av offentlige debatter. Noen eksempler på betente temaer, er fremstående politikeres bruk av begrepet snikislamisering i innvandringsdebatten, og påstanden om at det finnes et 22. juli-kort som kan brukes av medlemmer av Arbeiderpartiet for å oppnå sympati og unndra seg kritikk.

Et vendepunkt kom med daværende justisminister Sylvi Listhaugs etter hvert ikoniske Facebook-innlegg i 2018. Debatten i etterkant av innlegget var ikke bare preget av høy temperatur og sterke følelser, den avdekket også fundamentale forskjeller i forståelsen av terrorens årsaker og konsekvenser blant landets politikere og i befolkningen ellers. 9. mars 2018 la justisministeren ut et meme på Facebook med bilde av maskerte, bevæpnede menn fra al-Shabaab-militsen i Somalia med overskriften: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. LIK OG DEL». Listhaugs følgetekst var: «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre!»

Bakgrunnen for innlegget var et lovforslag fra Høyre og Frp om at staten skulle kunne frata visse personer norsk statsborgerskap uten å måtte gå via domstolene. Lovforslaget ble nedstemt av flertallet i Stortinget dagen før Listhaug la ut bildet på Facebook.

Publiseringen møtte voldsom kritikk fra en samlet opposisjon på Stortinget. Også personer innad i regjeringssamarbeidet kritiserte utspillet. Kritikerne mente at det å beskylde partiet som ble rammet av terror i 2011 for å sette nasjonens sikkerhet i fare og legge til rette for terrorister, i beste fall var ufølsomt. Overlevende og etterlatte, Arbeiderpartiet, AUF og andre politiske partier, samt en rekke kommentatorer i pressen, kritiserte utspillet for å ligge tett opp til den type konspirasjonsteorier som finnes mot Arbeiderpartiet og som var en sterk motivasjonsfaktor for Breivik i 2011.

Publiseringen førte til at partiet Rødt fremmet mistillitsforslag mot justisministeren. Et flertall av partiene på Stortinget uttalte at de ville støtte mistillitsforslaget, noe som truet hele regjeringssamarbeidet. Listhaug mente hun hadde blitt forstått i verste mening, og beklaget flere ganger i Stortinget. Listhaug valgte å trekke seg som justisminister 20. mars 2018.

Kilder