Muslimfiendtlighet

Hva er «muslimfiendtlighet»?

Muslimfiendtlighet, også omtalt som islamofobi og anti-muslimsk rasisme, er en form for rasisme hvor kulturelle og religiøse markører brukes for å fremheve annerledeshet, legitimere underordning og diskriminering av muslimer.

Muslimfiendtlighet er ideer og praksiser som diskriminerer, ekskluderer og angriper muslimer og antatte muslimer (Gardell 2011). Fenomenet er basert på feilaktige forestillinger bunnet i fordommer, konspirasjoner, hat og fiendtlighet mot islam og muslimer.

I kjernen av muslimfiendtlighet er en essensialisering – en sosial konstruert forestilling hvor en gruppe mennesker blir tilskrevet en fast og uforanderlig identitet. Individet blir her ansett som en «representant» for en større gruppe, og kultur og religion blir ansett som førende for hvordan gruppen tenker og handler. Det skaper et bilde av muslimer som en homogen gruppe og visker vekk individualitet, men i virkeligheten er muslimer en svært mangfoldig gruppe med forskjeller på tvers av blant annet religiøs praksis, etnisk, kulturell og språklig bakgrunn.

Sentralt for essensialisering om muslimer er en negativ forestilling om muslimer som iboende onde og farlige. Dette danner grobunn for sterke fordommer, generaliseringer og stereotypier om muslimer. Det skaper også en andregjøring hvor muslimer blir ansett som «de andre» og påstander om at muslimer ikke er forenelige med majoritetssamfunnet.

Muslimfiendtlighet kan være interseksjonell, altså sammenfallende, med andre former for rasisme. Muslimer kan oppleve rasisme på grunn av religiøs bekledning som for eksempel hijab og på grunn av hudfarge. Muslimske kvinner som bærer hijab, er særlig utsatt for muslimfiendtlighet.

Anti-muslimsk rasisme kan også ramme antatte muslimer. Dette ser man i rapporten til Antirasistisk Senter som dokumenterte hets- og trakassering av muslimer og antatte muslimer den ettermiddagen den 22. juli, - i timene før Breiviks identitet som gjerningsmann ble kjent (Harr og Partapuoli, 2012). Rapporten illustrerer konsekvensene av muslimfiendtlige holdninger og viser at muslimfiendtlighet også var et samfunnsproblem før terrorangrepet 22. juli 2011.

Fra klassisk til kulturell og religiøs rasisme

På 1980-tallet og utover ser man at høyreekstreme aktører som tidligere hadde et utelukkende fokus på hudfarge og etnisitet får en dreining mot at muslimer og islam presenteres som hovedfienden i deres ideologi (Bangstad, 2015). Retorikken som tidligere var sentrert rundt forestillinger om påståtte «raser» har gradvis blitt erstattet av et fokus på kulturelle og religiøse markører som noe uforanderlig og medfødt.

Konspirasjonsfortellinger – «snikislamisering»

I høyreekstrem ideologi fremstilles islam og muslimer som en eksistensiell trussel gjennom konspirasjonsfortellinger som Eurabia og the Great Replacement. Disse feilaktige fortellingene går ut på at den politiske eliten, i samarbeid med muslimer, står bak en skjult og koordinert overtakelse av samfunnet. Konspirasjonsfortellingene har ikke basis i forskning og stemmer ikke.

Samtidig er det slik at når konspirasjonsfortellinger helt eller delvis gjengis i politisk retorikk så kan det påvirke hvilket bilde man danner seg av muslimer. Dette kunne man for eksempel se i det offentlige ordskiftet da en politiker på landsmøte i eget parti i 2009 brukte ordet snikislamisering (Dagsavisen, 2019). Siden har det dukket opp i diskusjoner som gjelder innvandring og integrering. Når politikere og offentlige samfunnsaktører bruker begrepet kan det bidra til å legitimere konspiratoriske forestillinger.

De fleste som møter på konspirasjonsfortellinger, møter de ikke i sin helhet, men i elementer. Sosiale medier er en arena høyreekstreme aktører bruker for å spre konspirasjoner forkledd i humor og populærkulturelle referanser som kodet språk, memes og hashtags (PST, 2025; Utaker, 2024). På den måten spiller høyreekstreme aktører på underbevisstheten til mottakerne med mål om å spre rasisme, kvinnehat, konspirasjoner om minoriteter og voldsoppfordringer.

Hva viser undersøkelser og studier?

HL-senteret har foretatt en holdningsundersøkelse og funnene viser at fordommer, stereotypier, konspirasjoner om og fiendtlighet til muslimer er et utbredt samfunnsproblem.

1. 34,3% støtter påstanden om at muslimer er en trussel mot det norske samfunnet
2. 33% mener at muslimer ikke passer inn i et vestlig samfunn
3. 32% mener at muslimer er mer voldelige enn andre
4. 25,3% er av oppfatningen at muslimer ønsker å ta over Europa
5. 22% er fiendtlige til muslimer og islam

Diskriminering og rasisme mot muslimer kommer også til uttrykk gjennom strukturer og praksiser i samfunnet vårt:

• Arbeidsmarkedet: Muslimer må søke dobbelt så mange stillinger som majoriteten før de kalles inn til intervju, og muslimske menn tre ganger så mange stillinger (Midtbøen og Larsen, 2024).
• De to mest vanlige kombinasjonene av sammenfallende hatmotiv i Politiets register er hudfarge/etnisitet og religion (Politiet, 2023).
• 60,4% av hatmotiv i kategorien religion/livssyn er rettet mot muslimer (Politiet, 2023)

Konsekvensene av muslimfiendtlighet

Muslimfiendtlighet har negative konsekvenser for de som utsettes for det og for samfunnet i helhet.

• For de som opplever dette på kroppen så kan det skape psykisk og fysisk uhelse og en frykt for å delta i sosiale arenaer og vise sin tro og kultur.
• Diskriminering i arbeidslivet og boligmarkedet påvirker sosial mobilitet i negativ retning. Dette vil si muligheten til å få bedre levekår.
• Muslimfiendtlighet skaper en mistenkeliggjøring og et skille mellom «oss» og «dem». Det kan føre til lavere politisk deltagelse og lavere tillit til samfunnsinstitusjoner.
• Økonomi og innovasjon – diskriminering gjør at folk ikke får utnyttet sitt fulle potensial og på samfunnsnivå vil det føre til at vi mister tilgang på nødvendig arbeidskraft og dyktige fagfolk i ulike felt.
• Det svekker demokratiet blant annet ved at det undergraver grunnleggende demokratiske verdier og prinsipper som tillit, likeverd, religionsfrihet og rettssikkerhet.

Når muslimfiendtlighet normaliseres, kan det skape grobunn for ekstrem vold. Tidligere terrorangrep og voldshandlinger i Norge illustrerer dette. Bekjempelsen av muslimfiendtlighet krever et bredt samfunnsansvar. Retorikk og fremstillinger som bidrar til å skape og forsterke muslimfiendtlige forestillinger må utfordres.

Litteraturliste:

Berntzen, L. E. og Rambøl, A. H. «What’s Islamophobia?»

Bangstad, S. (2014). Anders Breivik and the Rise of Islamophobia.Zed Books.

Bangstad, S. (2015). Islamofobi og rasisme.

Dalen, K. mfl. (2024). «Hverdagsliv og integrering. Deltakelse, tillit, tilhørighet og diskriminering blant personer med innvandrerbakgrunn». Fafo, 2024.

Gardell, M. (2010). «Islamofobi» Spartacus forlag. (på norsk), 2011.

Harr, A. og Partapuoli, K. H.(2012). «Om trakkasering av muslimer og innvandrere etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet 22.07.2011». Antirasistisk senter.

Hellevik, O., Košuta, M., Gulli, M, Hansen I, & Abdel Fadil, M. (2022), «Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge», Moe V. & Døving, A.C (red). HL-Senteret.

Iversen, Lars L,. (2022) “Når er religiøs diskriminering rasisme?” i Cora Alexa Døving (Red), Rasisme – fenomenet, forskningen, erfaringen. Universitetsforlaget

Larsen, M.H, (20.09.2019). 2009-2019: Ti år med begrepet “snikislamisering. Dagsavisen. 

Midtbøen, Arnfinn H., og Larsen, Edvard N. (2024). «Det etniske hierarkiet – Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet».

NOU 2024:3 (2024). Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Politiet (2024). «Hatkriminalitet i Norge 2023».

Politiets sikkerhetstjeneste, 2025. «Nasjonal trusselvurdering».

Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter (2024). «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024.»

Utaker, R.G. (2024), «De skjuler seg bak kodespråk og estetikk. Slik brukes Tiktok til å spre nazistisk ideologisk»

Zia-Ebrahimi (2018). «When the elders of Zion relocated to Eurabia: conspiratorial racialization in antisemitism and Islamophobia”.