Ana Rita Ferreira/ 22. juli-senteret«Historier om de vi mistet» dokumenterer og bevarer etterlatte familiers historier om ofrenes liv gjennom filmopptak, og er en fast del av 22. juli-senterets utstilling. På lang sikt ønsker vi at alle familiene som ønsker det får mulighet til å dele historier om sine kjære.
Når historien om 22. juli skal formidles, er det avgjørende å vise frem terrorens menneskelige konsekvenser.
I 22. juli-senterets minnerom og gjennom berørtes vitneberetninger, møter vi navn og ansikter på de som ikke lengre er med oss. Men hvem var de, og hva drømte de om? Det har vært et uttrykt savn fra etterlatte, men også publikum og skoleelever, å kunne bli kjent med de drepte ikke kun som ofre, men som de levende menneskene de var før 22. juli.
I filmene under løfter vi frem historier om de vi mistet – fortalt av de som husker dem best.
Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med vitnekoordinator Stine Furan på e-post Stine.Furan@22julisenteret.no.
22. juli-senteret er et sted for læring, og et sted for å minnes. Vi ønsker å belyse hvordan 22. juli rammet enkeltindivider – gjennom utstilling, dokumentasjon og undervisning.
Siden 2017 har 22. juli-senteret dokumentert vitneberetninger fra overlevende, etterlatte og andre berørte som har fortalt om 22. juli i undervisning og gjennom lyd og bilde.
Filmprosjektet «Historier om de vi mistet» er en forlengelse av dette arbeidet, og ble påbegynt i utviklingen av vårt midlertidige senter som åpnet i Teatergata i 2020. Her utviklet vi et helhetlig konsept knyttet til minnet om de vi mistet, de som står igjen, og publikums behov for deltakelse i individuelt og felles minnearbeid etter terrorangrepet.
De ulike elementene vil ta ulik tid å integrere i senteret, men på sikt sørge for at vi på en helhetlig måte ivaretar minnet etter 22. juli og de som ble rammet.
22. juli-senteret har det overordnede ansvaret for filmprosjektet, men arbeidet gjennomføres i samarbeid med Utøya AS og Utøyas leder for minnearbeid, Maja Gudim Burheim.
Filmene henter inspirasjon fra lignende minnearbeid i inn- og utland. «Minneboken» i Hegnhuset på Utøya, har vært et viktig holdepunkt. Videre har vi ikke minst gjennom årene møtt mange berørte med ønsker og forslag til ulike måter å fortelle om de 77 på, utover det man møter i 22. juli-senterets minnerom.
I sosiale medier og gjennom ulike initiativer fra overlevende og etterlatte, finnes det i dag flere prosjekter som bidrar til minnet om de som ble drept. 22. juli-senterets filmprosjekt er således ett av mange initiativer som lever side om side i dag, og som til sammen bidrar til ønsket om at vi ikke glemmer.
Privat 
